Dysartri er et samlebegrep for flere typer talevansker. Talevanskene skyldes lammelse, svekkelse eller manglende koordinering av talemusklene. Talevanskene kan gi en tale preget av svak stemmestyrke, ujevnt tempo i talen, vansker med talemelodien og artikulatoriske vansker og redusert eller varierende muskelkraft og ukoordinerte og ufrivillige bevegelser i taleapparatet
(Duffy, 2012).
Det er ulik alvorlighetsgrad av dysartri. Noen kan ha anartri (fravær av evne til artikulasjon), som er den mest alvorlige formen for talevansker, mens andre kan ha en veldig mild talevanske som bare en selv legger merke til eller som bare oppdages ved en grundig kartlegging av talen. Personer med dysartri er en sammensatt gruppe fordi dysartri kan oppstå etter ulike nevrologiske sykdommer og ved ulike skadelokalisasjoner i det sentrale og perifere nervesystemet.
Årsaker til dysartri kan være hjerneslag, traumatiske hodeskader, hjernesvulst, kreft, Cerebral parese (CP) eller progredierende nevrologiske sykdommer som f.eks. Parkinsons sykdom, Multippel sklerose (MS) og ALS. Ved nevrologisk sykdom eller etter et hjerneslag kan talen bli utydelig og vanskelig å forstå. Dersom en har talevansker fungerer som oftest språket som før. Men talevansker og språkvansker kan også forekomme samtidig i større eller mindre grad.
Kilde: Afasi.no
Duffy (2012)